Episode 104: Jul i kapselen 2, mørk materie og galaksekollisjoner med AstroMaria

Vi har fremdeles astrofysiker Maria Hammerstrøm i kapselen, og denne gangen skal det handle om stjernetåker, universets størrelse, galaksekollisjoner, mørk energi og materie – og selvsagt hva Webb-teleskopet potensielt kan bidra med her. Vi prøver å finne et positivt svar på Fermi-paradokset og snakker om hva som er de viktigste astro-gjennombruddene de siste 15 åra.

Episode 103: Jul i kapselen 1 – Mars-ipan, klementisoler og AstroMaria

Sammen med astrofysiker Maria Hammerstrøm svarer vi på spørsmål om astronomi fra dere. Spørsmålene var så mange og så bra at det ble to episoder av det, denne gangen handler det om transneptunske objekter og planet 9, universets holdbarhetsdato, fosfin på Venus, supernovaer og så Webb naturligvis! Heng med til slutten for å sjekke resultatet av vår lille Webb-oppskytningsbingo – hvem av oss kommer nærmest riktig dato? 

Episode 102: Vi svarer på spørsmål

Har du noensinne lurt på hvorfor Dragon-kapselen (og alle andre romkapsler) har to luker istedenfor én? Om det er mulig å stoppe klimaendringene med romsøppel? Flytte romstasjonen til et Lagrange-punkt for å bruke den som livbåt? Sende raketter opp i rommet med en kjempestrikk eller en glorifisert slynge? Dette – og mye annet – får du svar på i ukas sending.

Episode 101: Elektrojet-kubesatellitter med romfysiker Karl Magnus Laundal

Med et akronym som EZIE er det lett å tro at det dreier seg om easy, laid back romforskning, men langt derifra. Det skal handle om elektriske strømmer på grensa til verdensrommet, hva vi kan lære om nordlys og romvær med satellitter på størrelse med en skoeske og hvordan man bestiller rakettoppskytninger på nettet.

Episode 100: Vi feirer med lytterne!

Da vi startet i 2019 trodde nok ingen av oss at vi skulle passere 100 episoder en dag. At vi har gjort det og fortsetter i samme stil, skyldes i stor grad deg. Lytterne gjør podkasten utrolig mye bedre og morsommere med alle deres spørsmål, tips og rettelser. Derfor skal denne episoden ikke handle om oss eller Elon eller Wernher, men om dere. Den tredje programlederen i romkapselen!

Episode 99: Kan vi lete etter aliens rundt Jorda og på Månen?

Vi er på akronymkjøret igjen. Nå snakker vi om NTA og SETA, som kort og greit betyr leting etter gjenstander som romvesener kan ha etterlatt seg for lenge, lenge siden. Dette er ikke et dårlig filmplott men helt seriøs forskning, og når vi først snakker om aliens som farer forbi uten å si “heisann” må vi også ta en oppdatering på vår gamle venn Oumuamua.

Episode 98: Kvinner i romfarten – går det riktig vei nå?

Nærmere 90 prosent av alle som har vært i rommet til nå, og 100% av alle som har vært på Månen, var menn. Vi snakker med Marianne Vinje Tantillo fra Norsk romsenter om den lange kampen for like muligheter for begge kjønn. Det skal handle om pionerer som Valentina Teresjkova og Sally Ride, og om jobbmuligheter for kvinner i rombransjen, både på bakken og oppe blant stjernene.

Episode 97: Skal private romstasjoner erstatte gode, gamle ISS?

Den internasjonale romstasjonen trekker på åra, og NASA vil ha private med på laget. Flere aktører er på banen, og nylig meldte Cowboy-Jeff seg til tjeneste med konseptet “Orbital Reef”. Under mottoet “your address in space” vil Blue Origin bygge en næringspark i rommet. Vi er også innom et udelikat romproblem – urinlekkasjene ombord i Crew Dragon-romkapslene.

Episode 96: To Infinity and Beyond!

Kunstnere har alltid latt seg inspirere av romfart – og inspirert romforskere fra Wernher til Elon. Vi har besøk av Frida Tørring og Hans Gerhard Meier, som nylig holdt en kunstutstilling med romdrakter som tema. Frida gjenskaper Buzz Aldrins månedrakt i imponerende detalj, mens Hans Gerhard 3D-printer hunderomdrakt og bruker sin Alien-inspirerte romhjelm til å få sønnen til Neil Armstrongs sjåfør i tale!vis mindre

Episode 95: DART – første test av “planetary defense”

Ifølge Hollywood trenger vi atombomber for å stoppe asteroider på vei mot Jorda, men NASA tror det holder med en DART. Romsonden med et for en gangs skyld passende akronym skal sendes mot en liten asteroide og treffe den med full kraft i september neste år. Hvis det er nok til å forandre dens bane har vi vårt første våpen mot asteroidetrusselen – og vi trenger ikke engang Bruce Willis for å ta det i bruk.