Filmviter Brita Møystad Engseth stikker innom for å snakke romfilm, og som vanlig tar hun ingen fanger. Ukens hovedtema er “Alien”, som Brita tok master på og derfor vet alt om. Vi snakker om hvor realistisk filmen fremdeles virker (Weyland-Yutani og SpaceX, hallo!), hva skipskatten Jonesy egentlig symboliserer og hvordan Sigourney Weaver ramponerte de senere filmene.
Etter å ha hørt episoden, så har jeg undersøkt en del på nettet hvordan Star Wars-universet egentlig forholder seg til tidsdilatasjon. Det enkle “workaround”-svaret (som trolig har kommet i ettertid) er at skipene, som kan reise i hyperrom, er beskyttet av et slags skjold:
“Relativistic shielding was the term for a specific type of shielding installed on hyperspace-capable ships. They protected the ship from a time dilation effect.” – Fandom wiki.
Ja, så tøysete og enkelt kan det gjøres om man har et forklaringsproblem. Så klart handler dette mest om at George Lucas ikke kunne sin astrofysikk. Men ærlig talt; Hvor lett hadde det egentlig vært å lage et slikt Romopera av enorme dimensjoner om man skulle ha tatt hensyn til alt av fysikkens kjente lover?
For, jo; Star Wars er vel mer kjent som et Romopera, som riktignok kan sies å være en undersjanger av Science Fiction. Dessuten foregår handlingen (liksom) lenge FØR vår tid, og i en helt annen virkelighet enn vår egen. Det er mer fantasi enn tenkt framtid (Som jeg mener burde være slags forutsetning for å kalle noe Science Fiction).
For øvrig synes jeg at det å sammenligne Alien-filmene med Star Wars er som å sammenligne epler og appelsiner.
Hei igjen, mange takk for interessant kommentar. Nå er det ikke bare et lemfeldig forhold til fysikkens lover som gjør at mange av oss ser på Star Wars mer som fantasy enn sf, vi har fex også “The Force” – et åpenbart overnaturlig element – å forholde oss til. 😉 Og nei, jeg syns ikke Lucas’ patetiske forsøk på å redde Kraften over i “vitenskapen” ved å skylde på midiklorianerne i prequelsene redder ham. Der syns jeg heller regissøren skulle ha stått på sin opprinnelige visjon, gitt!
Heihei!
Takk for ein flott episode! Nokon som har forsøkt å handsame tidsdilatasjon er Dan Simmons i sine Hyperion-bøkene. Det vil seie, han forsøker ikkje berre løyse det, men har gjort det til nøkkelkomponent i plotta i bøkene, og klart å skrive episke romoperaer som som tek hensyn til tidsproblematikken ved reiser i rommet. Kjenner dykk til dei?
Ja, likte de første to Hyperion-bøkene svært godt. Og er enig i at han hånderte problematikken på en smart måte, disse bøkene er åpenbare kandidater for bok-ekstraet vi har lovet så veldig, veldig lenge nå. 🙂